Jeg gleder meg allerede til neste år

Dagen derpå slikker man sårene, synes synd på seg selv, og går baklengs ned trappene, men jeg er allerede klar for å løpe til neste år!! Selve løpet er ikke noe å skryte av og jeg ble traff med det jeg tror folk kaller ?maratonveggen?, og det med et skikkelig smell. Med kramper i både legg og lår de siste 15 kilometerne var det også ganske demotiverende å føle at man stod stille og ikke kom seg av flekken, men trøsten får være at det var en meget god erfaring!

Når det er sagt er opplevelsen av å løpe her i New York så fantastisk at man fort glemmer sin egne problemer og kun husker de omkring 2.5 millioner menneskene som skapte en helt unik stemning langs løypa! Makan til fest skal man lete lenge etter!



Glad det er over! Med en blanding av salt (dehydrert) og vaselin (for å unngå å få svette i øynene) i panne.

Hvis du tenker at du skal løpe ett maraton i livet, så er det ingen tvil, det må bli New York, fordi det er ingen over, og ingen ved siden.

Frode

7 kommentarer

Jørgen El Fakiri

08.nov.2010 kl.21:34

Grattis med vel gjennomført! 3:13 er ikke verst, selv for en halvt marokkaner ;)

NY er jo en tøff løype.

Var nylig i Chicago selv, og det var en vanvittig opplevelse. Har du løpt der?

Have You Met Miss Jones?

09.nov.2010 kl.17:56

Jeg vil flytte til New York, og det hadde vært en stor motivator å komme i form til noe slikt :)

Frode Saugstad

11.nov.2010 kl.14:56

Hei igjen Jørgen, og takk for hilsen!

Jeg fikk det tøft de siste 15 km, og jeg hadde håpet på et litt bedre løp, men jeg var nok ikke 100% forberedt. Løp også i Berlin (2:59) for 5-6 uker siden og har ikke fått trent ordentlig siden den gang, men NYC er en betydelig tøffere løype!

Tror forøvrig at jeg har godt av å få noen flere 1000 km i bena, for jeg begynte først å løpe i juli, og har ikke trent siden jeg spilte fotball sammen med din bror Omar i 93!

Har hørt mye bra om Chicago, men har ikke vært der, men det står på programmet. Det har dessverre vært litt varmt de siste årene, men det er jo også en flat og rask løype, og sammen med NY, Boston, London og Berlin er Chicago ett av de fem store, og jeg planlegger å løpe alle i løpet av de neste årene.

Har hørt fra Aslak at du er en jævel til å løpe, så vi får satse på en løpetur neste gang jeg er i Oslo.

Frode

Linn

12.nov.2010 kl.20:51

Wow, imponerende med 2 59 i Berlin, jeg løp der nå, mitt for første maraton, og landet på 3:56.

Møtte aldri noen vegg og selv om leggene var murstein etterpå følte jeg at jeg kunne løpt mye fortere.

Hvordan opplevede du regnværet i Berlin? Det preget meg, men nå var det jo mitt første og jeg var ikke akkurat forberedt på sånt vær etter å ha trent i varmerekord-Berlin fram til det.

Vil du anbefale å ta turen over til NY-maraton selv om man bor i Berlin? Hvorfor eventuelt?

Frode Saugstad

15.nov.2010 kl.17:16

Hei igjen Linn,

Å komme seg under 4 timer på sitt første maraton er noe du kan være stolt av!

Med tanke på Berlin og regn, så regnet det nok litt for mye i år. Regn kan jo faktisk være fint, men bare i moderate mengder for å hindre at man blir alt for varm, men i år var det så mye at jeg ble litt kald, så kanskje påvirker det løpet, i alle fall oss som ikke løper på 2:05.

Å løpe i New York er en helt annerledes opplevelse av flere grunner. Berlin er et supert maraton på alle måter med en flat og rask løype, fantastisk fin by og veldig godt organisert, men det er noe helt særegent med New York, og det er menneskene.

2.5 millioner flokker ut i gatene og heier like mye på nummer 1 som p nummer 31459! Den entusiasmen, støtten og gleden man opplever når man sliter seg gjennom gatene er så unik at jeg får frysninger av å tenke på det. Gjennom hele Brooklyn er det full fest, med levende musikk, grilling, dans, djs, og folk med plakater som heier deg frem som om du var deres bestevenn eller store forbilde. Og slik fortsetter det gjennom mesteparten av løpet, og etter ca 28-30 kilometer når man virkelig trenger et ekstra støtte kommer man inn på 1 Avenue, og her er støtten og folkehavet så massivt at man må holde seg selv tilbake for ikke å ødelegge løpstaktikken fullstendig.

Men det som er det aller mest spesielle, er det man opplever når man totalt utslitt vandrer gatelangs med sølvfolie rundt kroppen, med sportsdrikken i hånda gomlende på en banan. Alle, og da mener jeg 99% av folk man går forbi, gratulerer deg med prestasjonen, med vel gjennomført løp, at du burde være stolt av deg selv, hvor fantastisk inspirerende du er. Og det beste med all denne oppmuntringen er at man føler at den er helt genuin og ekte, for det er ikke uten grunn at man lett identifiserer maratonløpere i New York på søndag kveld eller mandag formiddag, ikke fordi de halter og går baklengs ned trappene, men fordi de har på seg medaljen rundt omkring i byen, på museet, på shopping, på den lokale pizza sjappa og på t-banen.

Så hvis du skal løpe ett eneste maraton ville jeg valgt New York!

Frode

Magnhild

24.nov.2010 kl.19:17

Vaselin + salt? Ikke en interesse vi deler.

Jan Briseid

04.des.2010 kl.10:25

"Har ikke trent siden 1993..."! Hva med den knallharde perioden med Never Eleven på slutten av 90-tallet?

En sen gratulasjon med gjennomføringen av NYM. Imponerende når man løper til krampa tar en og så fortsetter. Jeg tar forresten sikte på maratondebut i løpet 2011. Mengde frem mot jul, Frode!

Skriv en ny kommentar

Frode Saugstad

Frode Saugstad

36, Overhalla

Hei! Jeg heter Frode, og jeg skriver denne bloggen for D2, og den omhandler ulike ting jeg holder på med i et desperat forsøk på å gi tilværelsen mer mening. Kort oppsummert er det prosjekter som 1: Er utfordrende for meg personlig, både mentalt og fysisk. 2: Som forhåpentligvis kan inspirere, motivere og engasjere DEG. 3: Som kan hjelpe til med å gjøre verden til et litt bedre sted for de som ikke er like heldige og privilegerte som meg selv. Har du lyst kan du kan lese litt om her: http://www.dn.no/d2/reise/article1891934.ece

Kategorier

Arkiv

hits